OM BIRØKTEN VÅR

Bigården(e) våre i august 2021. To bikuber til venstre og to til høyre... Blir kanskje flere med tiden.

Om fòringen vår 

I Norge må biene tidvis fòres for å unngå at bifolkene dør eller for å gjøre dem sterke til nektartrekkene. Under nektartrekk skal det selvsagt ikke gis sukker. Alle undersøkelser/forskning viser at biene ellers vil blande sukker og honning. Dette er også logisk da biene i den aktive fly-/sommerperioden nok vil foretrekke den nærings-/pollenrike nektaren til seg selv og larvene.  Ved korte trekkpauser er vi som presser honningen godt stilt fordi vi har godt med voks fra fjorårets pressing. Inni denne voksen er det mye  honning som ikke har blitt sklt ut under pressingen. Dette er supert å gi biene når det er korte trekkpauser, slik at dronningene kan opprettholde ynglingen (dronningene reduserer eggleggingen om trekkbiene ikke kommer med fòr). I lengre trekkpauser kan vi imidlertid gi biene sukkerlake. Når vi slutter vi med fòringen går vi gjennom alle tavlene i skatte-/honningkassene. Eventuelle tavler som det er kommet sukkerlake i (ofte få iom at vi forer med mange små porsjoner som biene bruker direkte til larvene eller seg selv), blir enten tatt bort eller merket med "S" for utskilling ved høstingen. Slike sukkertavler er gode å bruke som reservefòr til biene eller de kan gis tilbake til innvintringen.

-------------------------------

Vi startet opp med Birøktkurs hos Bergenske birøktlag og to bikuber i 2020. God opplæring, løpende råd og tips fra erfarne birøktere og svært mange timer med studier av birøkt, honningbehandling, trekkplanter mv har gitt et godt utgangspunkt. Senere er det fylt på med Sertifiseringskurs (Kompetansekurs om bier) og Dronningavlkurs. Men man forstår raskt at birøkt må læres i bigården :) Det er hele tiden vurderinger, og før en steller bier må en alltid også ha en plan B hvis så eller så... Det er et komplisert samfunn i bikuben, og det viktigste er kanskje å forstå når biene er i stand til å ordne opp selv. Det skjer altfor ofte at velmenende birøktere roter det fullstendig til for biene og hele samfunnet settes kraftig tilbake eller i noen tilfeller går helt til grunne. Men lettere sagt enn gjort for en nybegynner å ha is i magen når en titter ned i kuben og lurer på hva i all verden merkelig som foregår nå da ... og en i tillegg blir bombardert av illsinte bier, hvor noen også har lært hvor ørene dine er og hele tiden summer kraftig om disse eller vibrerer på fingrene dine så en blir helt tullerusk... (heldigvis mer sjeldent det er slik men slikt humør forekommer av og til pga problemer med dronningen, værforholdene og også ukjente faktorer).


Nybegynnere gjør nok ofte også de rette tingene. Men dessverre til helt feil tid... Vi klarer rett og slett ikke å forstå når det er riktig tid å gjøre operasjonene. Det ender ofte med at en følger datoene, men biene har ingen kalender og følger utelukkende naturen enten det gjelder trangboddhet, temperatur, blomstring, vind og regn osv. Heldigvis følger likevel naturen datoene slik noenlunde, så blir det gjerne noenlunde riktig også.... men marginene kan være små så da ser en svermen fare av gårde fordi en utvidet bikuben for sent eller honningutbyttet blir lavt fordi en ikke sørget for at bistyrken var sterk nok til trekket (det siste vet ikke nybegynneren noe om, fornøyd med de kiloene som høstes uansett...). Om en skal få en skikkelig lærekurve holder det ikke å ha 3-6 kuber. Om en derimot tidobler, altså har 30-60 kuber, får en nok raskt erfaring med alle utfordringer og problemstillinger som kan oppstå. Ikke akkurat å anbefale de første årene...


Bikubene har vi på hyttetomten vår som ligger på en veiløs holme utenfor Foldnes. Her har vi god plass, omgitt av lyngheier og øyer med all slags lyngplanter. Vi har i mange år dyrket mye ulike planter/blomster, grønnsaker, bær og frukt (ungbiene har derfor også et fint "treningsfelt" like utenfor bikubene, der ender kanskje også de eldste sine dager). Her er vi nesten like mye som hjemme og kan derfor følge opp birøkten på en god måte.


Siden vi i 2020 bare hadde kjøpt avleggere og først fikk dem levert i juli, hadde vi ikke sett for oss å starte opp med salg i 2020. Vi håpet imidlertid på sen blomstring av lyngen slik at de to bifolkene fikk tid til å vokse seg sterke før blomstringen. Utrolig nok ble juli veldig kald og forsinket lyngen litt. Våt også. August ble veldig bra og lyngen kom  omtrent den andre uken i måneden. Vi fikk i løpet av en måneds tid mer honning enn vi kunne spist i dette livet.. Så da måtte vi bare klargjøre for salg i full fart.


Alt ble fort utsolgt. Dette trolig fordi honningen var veldig fersk og ubehandlet, samt at honning fra all slags lyngplanter gir en veldig god smak og fin konsistens. Berggrunnen og jordsmonnet i trekkområdet gir åpenbart også en fin smak på nektaren i trekkplantene. Kjøperne kom oftest tilbake for mer, og de som bare hadde spist den behandlede/rørte "butikkhonningen" syntes dette var noe helt annet. Spesielt fikk vi mange kunder opprinnelig fra sydligere strøk i verden, som er vokst opp med rå/ubehandlet honning. Det var jo veldig kjekt å oppleve det første året med bikuber. 


Vi har sansen for det som er naturlig, og hvordan ting ble gjort "i gamle dager". I dag er det mer kvantitet, priskonkurranse og effektivitet som betyr noe. Dette går ut over mye, ikke bare kvaliteten på matvarer, men også naturmangfoldet og miljøet. Vi blir nok mer og mer tvunget til å gå tilbake til bærekraftige levesett, enten vi liker det eller ikke. 


Innenfor biene sin rekkevidde er det ikke dyrket mark/landbruk (kun et par små beitemarker for sauer). Det er heller ikke annet enn lokaltrafikk til hus- og hytteeiere. Foruten mye sjø hvor biene trolig sanker viktige salter, mineraler o.l., er det mange øde holmer og naturområder, samt spredte hytte- og eneboligfelt. Dette gir nektar og pollen hentet fra svært naturgitte områder. Spesielt mye lyng av alle slag som følge av skrinn og sur jord, dvs. all slags tidlige bærlynger som blåbær, tyttebær, blokkebær, krekling etc og de senere røsslyng, klokkelyng og purpurlyng. Skjærgårdshonning er nok en riktig betegnelse. Dette er planter med nektar med mye fruktose, som gjør at det tar lengre tid før honningen tykner. Også geitrams synes å være en plante med mye fruktose. Også denne har vi bra mye av i nærområdet.


Å beregne når blomstringen vil skje er noe som birøktere bruker mye tid på. En ting er å gå ute i naturen å sjekke forholdene. Biene flyr nok også mye rundt og lukter/sanser på knopper for å vurdere når blomstringen vil skje. Men det er også mye tankevirksomhet. For eksempel kan en ha en varmeperiode som en vet vil være positiv for utviklingen av knoppene. Deretter snur gjerne været og en må vurdere hvordan dette påvirker stagnasjonen. Det er viktig å vurdere så tidlig som mulig, for å utvikle bifolket gjennom drivfòring til å bli sterkt fram til trekket (det går minst 5 uker fra egget er lagt til dette utvikler seg til en fullverdig trekkbie). Dette er særlig viktig om en har avleggere/deler bikubene ofte.


Særlig disse plantene anser vi at er de viktigste trekkplantene innen grei rekkevidde:


- trolig godt med Selje, Hassel, Vier og Pil (april),

- en del Engkarse og Løvetann (særlig mai),

- noe bærbusker, villkirsebær og frukttrær (april og mai)

- rikelig med bærlyng som Blåbær, Tyttebær, Blokkebær, Melbær og Krekling (april-juni, særlig mai), 

- hageplanter (føles mye men er bare småtterier sammenlignet med det som finnes i naturen)

- noe Plantanlønn (mai)

- Mispel (særlig juni men også juli, biene er virkelig på hugget på denne)

- noen år store mengder vill Bringebær og Bjørnebær (juni)

- noe Hvitkløver (juni og juli)

- noe Vendelrot (juni-juli) - bra trekk på dette innimellom

- bra med Geitrams (sent juli-september)

- noe Blåknapp (august, her er biene ivrige... jobbes konstant på disse)

- litt Knoppurt (juni-august, biene bare litt interessert)

- en del Trollhegg (blomstrer lenge, juni-august)

- mye Klokkelyng men aldri bier på disse, trolig for dype klokker for honningbiene (juli/august-september)

- en god del Purpurlyng - hundrevis av tuer av disse i ulike størrelser nær bigården (juli-august, denne er en favoritt på varme dager... Klokkelyngen får stå i fred blomstrende og fin mens biene kaster seg over Purpurlyngen),

- rikelig med Røsslyng (sen hos oss, omtrent fra andre uken i august og innimellom ut september)

- Asal og Rogn (juni, biene nesten ikke interessert i det hele tatt)

- Krypsoleie, store områder på heiene med disse, biene er mye på disse i juli men alltid med mye pollen så trolig lite nektar som hentes


Ellers mye annet forskjellig som biene går på; Strandasters (juli), Bergknapp (juli), Marimjelle (juli-august) 


Vi har enorme områder med Rome-planten nær bigården. Må være hundretusener av blomstrende Rome. Men jeg har ikke en eneste gang sett bier på disse, selv om jeg har sjekket mye. Dette er et svært positivt tegn. Rome er en plante som biene absolutt kan trekke på. Hører fra flere birøktere at biene deres trekker mye på Rome. Men Rome er for biene en mindreverdig trekkplante. At de ikke trekker på Rome, selv om de har rikelig tilgang til denne, er altså et veldig sikkert tegn på at de har mer enn nok av kvalitetsplanter å trekke på. Slik er det med en del annet også, særlig Rogn/Asal. Når de trekker på disse plantene/trærne sliter biene enten med å finne gode trekkplanter.


Det er lett for å trekke for raske konklusjoner om hvilke planter som er gode trekkplanter. Det kan være lokale forskjeller (har mye med jordmonnet å gjøre). Men viktigst er at plantene har ulike perioder i blomstringen hvor de gir virkelig mye nektar. Om du er på stedet og undersøker kan du der og da tro at dette er en super eller elendig trekkplante. Men de gode og dårlige periodene for nektarproduskjon kan variere. Noen planter gir nektar og lange perioder og noen over korte. Videre behøver noen planter å stå lenger i blomst enn andre før nektaren produseres (venter nok til pollenet er modent for å sikre bestøvning). Og noen planter krever mye mer varme og sol enn andre. Selv om en plante bugner av nektar kan de også nedprioritere. Dette skyldes at biene ofte er selektive og derfor trekker på en bestemt plante (typisk en som finnes i et mye større antall). Du må derfor ofte ut å sjekke og du må gjøre det over flere år. Først da kan du med noenlunde sikkerhet si hva som er bra og ikke på din lokale plass.


Og stol heller ikke særlig på informasjon du finner om bieplanter. Angående de vanligste plantene/trærne er informasjonen selvsagt ganske opplysende om den kommer fra en pålitelig kilde. Men for veldig mange av de andre plantene vil du nok få deg en overraskelse i både positiv og negativ retning. Det er i alle fall min erfaring. Igjen kan dette ha med lokale forhold å gjøre, men trolig bare litt. Få, om noen, har god kjennskap til alle våre mange planter sin nektarproduksjon. Og de som ikke er birøktere har en kollektiv tendens til å behandle humler og bier under ett. En større feil kan ikke gjøres og det er da ikke vits å forholde seg til denne informasjonen i det hele tatt.


Om du skal plante i hagen eller andre steder så anbefaler jeg særlig geitrams, villbringebær, bjørnebær, storkenebb, hvitkløver, blåknapp, tyrihjelm, mispel, villkirsebær, plantanlønn, selje, vier og pil (og de fleste norske lyngplanter, også bærlyng, men det er gjerne ikke så lett å plante disse). I tillegg kan en kanskje ha kornblomst, kornvalue, ormehode, bekkeveronica, vendelrot, bergmynte og trollhegg som alle er mer eller mindre gode bieplanter. Hagen blir klart penest, dufter best og ser mest naturlig ut med planter/trær som naturlig hører hjemme i Norge :) Definitivt om en sper på med andre naturlige planter og blomster som ikke nødvendigvis er bieplanter. Det er bare til å finne den rette miksen, plassere riktig, gi riktig jordsmonn og fuktighet ++ og gjøre det til en harmonisk, ekte og 100 prosent norsk naturhage! Stilsikkert og slik bier, humler, sommerfugl, insekter og småfugler vil ha det (og en froskedam selvsagt - har hørt at det bare er til å lage en liten dam så kommer froskene av seg selv etter hvert). Gratis frø og planter finner du gjerne ute i naturen. Dessverre er det stort sett bare den late hageeier som noen ganger "klarer" å lage ekte stilsikre hager (flere av disse har dessverre også hagen full av Fagerfredløs, Spirea og lignende som har spredt seg....), men resultatet kan nok bli veldig bra om en gjør en skikkelig innsats med god planlegging. Min samboer er ikke enig i min definisjon på en drømmehage og vi har mye rart. Jeg presser inn naturhage der jeg får det til, og er ikke i tvil om at disse plassene blir både de fineste og livligste :) Blomster uten interesse for insekter kan likestilles med dekor av plast eller papir... begge deler like "fint" og fullstendig uten nytteverdi.


Av fremmedplanter er det bare en plante som virkelig teller for min del; "Storkenebb Rozanne". Denne går biene på fra sent juni og helt til de vintres inn i slutten av september, hver dag om været tillater det. Og de er på denne planten i hopetall hele dagen. Agurkurt, Honningurt, Kornvalmue, Hageormhode ++ står noen meter unna men blir lite besøkt i forhold til denne. Rozanne må produsere ekstremt mye nektar dagen lang. Og vanlig storkenebb er også en naturlig plante i Norge og en god bieplante (men vil anta at "Rozanne" er en modifisert variant).


Selv om trekkgrunnlaget er supert kan det likevel tenkes at biene ikke får utnyttet dette. Særlig gjelder det for bærlyngen som blomstrer tidlig (blomstring er generelt lite væravhengig, kun mindre forskyvninger). Biene har subtropisk opphav og foretrekker 15 grader celsius + (med sol kan mye lavere temperaturer tåles) og liker ekstremt dårlig regn. Eggleggingen, og ikke minst bienes evne til å fly ut, påvirkes naturlig nok av dette subtropiske opphavet (eggleggingen kan birøkteren i stor grad stimulere gjennom sukkervann og pollenerstatning men å få dem til å fly ut i kulde og regn er vanskeligere...). I tillegg vil den viktige røsslyngen kunne svikte år om annet. Vi får bare krysse fingrene og håpe på varmt og stille vær, vår til høst. Og regn må vi ha i bøttevis for å få god blomstring og nektar, men bare om natten :-) 

Måtte bare ta med to av "skjønningene" våre...... Biene bryr de seg ikke om og heldigvis heller ikke omvendt. Men de spiser nok gjerne bielarver. Skal være hønenes favorittmat. Så neste år skal de få dronelarver (hvis de lever fremdeles... er litt vel mye hanetendenser og vi må tenke på naboene....). Dronelarver er et utviklingsstadie for hannbiene. Disse larvene fjernes av birøkteren før de får utviklet seg, for å styrke helsen til bifolket. Dette fordi Varroamidden helst utvikler seg i dronecellene, da disse gir større plass og lengre utviklingstid enn cellene til hunnbiene (arbeiderne). Birøktere vet å utnytte dette og legger til rette for at biene kan produsere dronelarver som fungerer som fangstfelle for Varroaen. Før dronene og Varroaen "klekker" i dronecellene kvitter birøkteren seg med dronecellene ved å fjerne disse fra bikuben, og kvitter seg derved med midd som ellers kunne svekket bifolket.

Her er en av våre 11 dronninger våren 2024. En såkalt nøddronning som er den eneste typen vi har. En nøddronning er basert på en liten larve utvalgt av biene selv når de plutselig mister dronningen sin (i vårt tilfelle når vi fjerner dronningen deres og flytter den til en annen bikube). Den er også friparret.  Vi har altså ingen "dronestasjon" med utvalgte droner (hannbier). Vi gjør altså ingenting ifht hvilken larve som skal bli dronning eller hvilke droner hun skal parre seg med. Våre nøddronninger har alltid blitt store og gode. Om det likevel ikke skulle skje behøver hun bare å legge noen få egg så kan biene skifte henne ut med noe bedre. Det beste er kanskje å la biene og dronningen selv bestemme selv :) Det kan spørres om birøktere/-avlere klarer å gjøre denne jobben bedre enn biene om en tenker langsiktig og særlig ser på sykdomsresistanse. I praksis er det lett å se at biene aldri er enige med avlerne.... biene velger såvidt jeg erfarer alltid annerledes enn birøkteren/avleren om de får muligheten til det :) Det kan spørres om biavl burde vært strengere regulert siden avlsbiene blander seg rett i naturen. Vi ender da opp med at også bienes utvalgte og friparrede dronninger også blir delvis avkom av det menneskeskapte. Det hadde kanskje vært bedre om naturen/biene helt og holdent fikk bestemme genene enn oss. Greit nok sikkert mye mindre honning og sintere bier, men det er vanskelig å se at biavlere slår naturen på lang sikt. En kan etter hvert ende opp med bier som er særlig utsatt for sykdom og vintertap. Noe så komplisert som motstandsdyktighet mot virus, klima o.l. kan jeg vanskelig se at biavlere i særlig grad kan kontrollere. Særlig når en tenker på at hvem som helst kan drive biavl. Ifht slike faktorer gjør nok biene en betydelig bedre jobb. For sent nå, men egentlig burde en kanskje aldri tillatt annet enn den nordiske brunbien i Norge. Da hadde denne rasen i alle fall holdt seg ren. Så kunne en diskutert i hvor stor grad birøkterne kunne påvirket selve avlen av denne rene rasen.  

Oppdatering 2025:

Er nå i slutten av april. Første skikkelige gjennomgang av kubene. Har 11 kuber men vil ned til 8-9. Må sjekke status i hver kube før jeg slår sammen etc. Alle har overlevd, har enda ikke hatt noe vintertap. En kube er forholdsvis svak og sterkt angrepet av maur. Dronningen fjernes og biene og tavlene blir fordelt på andre kuber. En annen kube har eggleggende arbeider (droneyngel spredt på flere tavler). Heldigvis få fødte droner. Biene her - mye arbeiderbier - kostes ned i en plastboks og fordeles på fire dronningriktige kuber. De innføres altså i puljer over på sterkere samfunn. Da går nok sammenslåingen fint. En viss risiko for Dronemor (ikke eggleggende arbeider med dronning uten sæd i sædblæren) riktignok, men satser på at dette bare er eggleggende arbeidere. Nå i april kan en bare slå bier direkte sammen, ingen slåssing. Det kan ikke gjøres når biesamfunnene er komplette med droner senere i sesongen. Nå nede i 9 kuber. Alle har godt med mat og forseglet yngel. Alle lukter normale, ser normale ut (form, farge etc), høres normale ut. Nå er alle omtrent like sterke også. Har fylt ut 10 tavler inkl dronetavle i alle også. Nærmer seg skattekasse, trolig om et par uker eller om det skulle bli bra trekkmuligheter, altså fint vær :)


Oppdatering 2024:

Slutten av mars -24:  Seks kuber skal etter hvert vintres ut. Bare tre produksjonskuber riktignok. De andre tre er avleggere som kom sent i gang i fjor (dronningceller i slutten av juni) har begrenset styrke men får overføre litt yngel fra de sterke når vi kommer til mai.


Som de øvrige årene ingen vintertap. Har knapt sett en eneste varroa-midd gjennom årene selv om vi bare har vanlig oksalsyrebehandling på vinteren og har en omgang med dronetavle (udelt tavle som tas bort innen 24 dager). Gjentatt deling av kubene, Mye vokssvetting/-bygging, Vestlandsklima, friparring og gunstige gener i kombinasjon med at bigården ligger langt unna andre bigårder kan kanskje være forklaringen.


Det er særlig i april det gjelder å passe på at de har nok mat (kjenn på vekten på bikubene og vurder trekkmulighetene på selje mv). I tillegg er det gjennom april og til dels mai en får svaret på om biene har riktig bistyrke til sommertrekket (dvs mange ungbier - gråtasser - og krypeferdig/forsegler yngel). God yngling mellom sommer- og lyngtrekket (dvs juli måned hos oss og da ved å gi bifolkene honningrester fra fjoråret i perioder de ikke kommer ut på trekk pga værforholdene) samt god yngling i forbindelse med innvintringen ved å la biene ha tilgang på vinterfor i lengre tid, er viktigste kanskje den viktigste "våronna".


Aktiviteten utenfor kubene er sunn nå i mars med innhenting av pollen etc. Har bare flyttet 1 kube og skiftet bunnbrett på samtlige og gitt asfaltplate i bunn for varme, samt kastet aske rundt bigården for å holde mauren unna. Vann fikk de tidlig i mars via beholder i bigården. 


Begynnelsen av april: Kjente på kubevekten. Gav halvparten av kubene (de svakeste og letteste) ca 0,5 liter 50/50 sukkervann den 5. april. Mye dårlig vær. Kommer nok ikke på trekk på minst 1 ukes tid.


Midten av mai: bra med vårhonning i skattekassene. Vi har nå begynt å dele alle kubene og følger her "Sørlandsbirøkt"  (med noen justeringer) hvor trekkbiene trekker dronning ut og nektar inn uten å måtte fore på masse yngel. Tanken er at dette skal bli driftsopplegget fremover. Årsak: 1. Unngå sverming 2. Ønsker kun halvparten av kubene i trekk til juni-trekket og  den andre halvparten til juli-trekket - ellers blir det lite overskudd i honningkassene - og alle kubene i god styrke til lyngtrekket som på disse kanter er bedre enn juni- og juli-trekket. 3. Å ha unge og gratis dronninger (små er de gjerne men skal jo bare virke 1-2 sesonger med denne metoden) 4. Å unngå å forstyrre bifolkene med gjentatte inspeksjoner ifht svermingsfare 5. Redusere middtrykket som oppdeling og yngelfrie perioder gjerne gjør. 


Begynnelsen av juli: Fikk en del vårhonning fra godt vær i mai, mens kubene var forholdsvis svake. Synd de ikke var sterke i mai, men vanskelig å vite 5-6 uker på forhånd hvordan været skulle bli... Mange kuber ble også delt i slutten av mai. Dronningene ble tatt bort fra trekkbiene slik at kuben med disse skulle sanke inn mye nektar i juni, før de fikk nye dronninger og larver å fore på. Men været slo helt feil i juni... så det ble bare litt juni-honning fra et 4-dagers trekk etter at nye dronninger var kommet til.


Nå har vi drivforet i slutten av juni og fortsetter med dette inn i juli fram til været eventuelt slår om. Også pollenerstatning får de. Vi har tidligere fått veldig god juli-honning, veldig syrlig i smaken, og kan håpe på dette også i år. Fjoråret var fantastisk i juni, men ingen år er like. Som bønder er vi helt avhengig av været for å få god avling. Det kan skje at birøktere det ene året kan få mange titalls kilo honning per kube, også over 100, men må fòre biene hele året derpå for å unngå at de dør. Birøkt er med rette Norges minste husdyr og birøkt en del av landbruket vårt. Så vidt jeg vet er også biene de eneste husdyrene som ikke utgjør maten vår men henter den for oss :) 


I begynnelsen av august kommer det godt med lynghonning inn. Fint vær i mai og våte perioder på forsommeren satte nok blomstringen av Røsslyngen i gang tidlig. Er i gang her i alle fall 10 dager før enn normalt.. Ikke uventet, men ble likevel tatt litt på senga og det ble mye mer lyngsmak på Juli-honningen enn normalt (stoppet dette trekket til skattekassene den 25. juli når bitømmerbrettene ble satt på, men det var likevel for sent... vi som aldri har opplevd lyngtrekk av betydning før 5. august... i fjor gikk bitømmerne på 1. august og vi fikk den gode juli-honningen... ble visst ikke noe av denne i år).


Nå har imidlertid de 11 avlegger-bifolkene bra styrke, og satser på noenlunde fint vær som varer lenge (ikke altfor fint vær kanskje da avblomstring i så fall skjer fortere). Fint langvarig vær sørger for at det blir mer blomster og at også lyngen i skyggepartiene, i furuskogene på øyene omkring her, kan komme i blomstring. Mye lyng også i slike partier, men riktignok mest på knausene og fjellene overfor skjærgården. Mye vann i sommer og innimellom fremover er nok også viktig. Lyngblomstringen var ikke noe særlig i fjor. Typisk vil da lyngen, som andre planter, "ta igjen" og blomstre godt året etter. Mye Geitrams for tiden også, også på nye plasser, hvilket trolig skyldes at denne planten er veldig vannavhengig og igjen det fine maiværet. Trollheggen setter nye blomster blant de røde bærene. Artig å se at biene liker denne godt også. Bra med Skogsmarimjelle også, men sjelden å se biene på disse. Purpurlyngen er som vanlig populær og blomstrer fremdeles fint. Klokkelyng er det mye av, men aldri en bie å se på disse uansett hvor jeg undersøker. Noe populær blant humlene riktignok. 


Oppdatering 2023:

Fjerde året med birøkt. Men bare 4 kuber og føler meg fremdeles som nybegynner.... oftest ser alt likt ut der nedi, men det er vel slik det skal være :) Ellers er det jeg som ikke klarer å få med meg nyansene.... slik en erfaren birøkter lett gjør. Men har funnet en del gode løsninger på diverse som tidligere fremstod som problematisk. Og kjører et annet prinsipp i birøkten: å prøve å gjøre tingene så enkelt som mulig uten at det skal gå utover biene. Nok om det.


Det er nå i begynnelsen av april og det er liv i alle kubene. Konsentrerer meg om det aller viktigste: Varme, mat og vann. Om dette løses fixer biene som regel det meste selv. Så dette er alltid det jeg tenker mest på. Har blant annet byttet bunnbrett, gitt de litt sukkerdeig, satt ut en beholder med vann som varmes godt opp i solen og satt i asfaltplate i bunnen på alle kubene. Innskrenkning i kubene er neppe av betydning når de har asfaltplaten i bunn. Men tidlig vår er en skummel tid for både biene og birøkteren. Det er gjerne pollen å hente men lite eller ingen nektar. Og de bruker mye energi på å hente både pollen og vann til yngelen. Da forbruker de også mye av sukkeret som de har fått ved innvintringen og i mars. Og mars har vært veldig kald, så seljeblomstringen er nok en uke senere enn vanlig. Om det i tillegg blir kaldt i siste halvdel av april gjelder det virkelig å se til at de ikke går tom for sukker i kuben før blåbær- og løvetanntrekket setter inn og skattekassene kan komme på. Dette kan lett sjekkes ved å løfte forsiktig på kubene. For min del blir det også å se til om de er tom for sukkerdeigen som ligger på toppen av kuben i en stor utskjæring jeg har i midten av styrofoam-pakningen. Her henter de ned etter behov.


Når det etter hvert blir varmere er det en ting til som også blir veldig viktig: Plass. Biene kan ikke gjøre noe med plassen, det er det birøkteren som kontrollerer. I motsetning til i naturen. Om biene sitter for trangt kan det utvikles svermetrang og honningen må de også ha plass til. Det har ellers vært kaldt i mars men nå kommer det nok varme og seljeblomstring etter hvert, med påfølgende blomstring av løvetann og blåbærlyng. Så litt utover i mai gjelder det virkelig å passe godt på at biene har nok plass (i tillegg til varme, vann og mat men dette ordner stort sett naturen fremover, men en skal alltid passe på om det blir kulde eller dårlig vær i lengre perioder). Prøver også uten pollenerstatning i år. Blir spennende å se hvordan bifolkene utvikler seg i takt med naturen. 


Ellers skal det bli spennende å sjekke tavlene i yngelrommet, når bare temperaturen kommer opp i 13-14 grader. Det er egentlig bare en ting jeg er opptatt av da: om det er arbeideryngel. Er det arbeideryngel bryr jeg meg ikke så mye om resten med mindre det er noe som åpenbart ikke stemmer. Det ordner seg selv fremover. 


Jeg tenker nok å dele opp en eller to kuber også. Men om de ikke vil sverme lar jeg nok det være. Er egentlig nok (tungt) arbeid med fire kuber. Men vanskelig å la være merker jeg, er skikkelig fascinerende det biene holder på med. Får også se etter hvert om biene kommer til å bli veldig hissige. Jeg bare lar dem parre seg fritt. Med unntak for at en kan få "steinalder"-bier når det gjelder gemytt (sies det i alle fall), blir det i alle fall veldig vitale bier. Og de blir trolig veldig godt parret (i motsetning til dronestasjoner hvor det kan bli for få droner per dronning). Om det skyldes "friparringen" vet jeg ikke, men har enda ikke sett Varroa på biene (begynner å lure på om jeg egentlig vet hvordan disse ser ut, har jo ikke sett dem tror jeg..., men finner i alle fall ikke noen midd eller lignende på dronelarvene hvor jeg har undersøkt hundrevis og heller ikke noe midd/dyr på biene fra mange biebilder som jeg forstørrer opp). At biene virker å være uten midd etc kan også skyldes at våre bier knapt får utbygde tavler. Her må de til pers med både voksproduksjon og utbygging av tavler. Og dette blir det friske bier av påstås det.


Om biene blir altfor hissige etter hvert tror jeg uansett at jeg må få tak i "renparrede" dronninger. (utvalgte jomfrudronninger parret med utvalgte droner på dronestasjon).. Jeg har røktet et par av kubene når de var dronningløse en periode, og det var ikke særlig hyggelig med et bombardement av hissige bier på hattesløret... til å bli sprø av... og det var nok også meningen.


Blir spennende å se om de slår fjoråret med ca 50 kg per kube (sommer- og lynghonning). Veldig bra, særlig siden de får ca 40 prosent tomme tavler (fra fjorårets utskjæring til vokspressen - ja riktig, med litt gjenværende voks og honningrester på innsiden av trerammen ) og 10 prosent med 1/4 byggevoks-stripe øverst (faser ut disse tavlene i år, slik at det fra neste år bare blir helt tomme tavler). Resten er 45 prosent byggevoks (plater med byggevoks som de må trekke ut voksen fra og som selges som presset honning på glass) og kun 5 prosent er utbygde vokstavler fra fjoråret - dem som de ikke fikk lagret honning i men bare bygget ut (også denne presses).


Omlarving i juni. Tok en kveld ut en yngeltavle fra den beste kuben og prøvde for første gang å larve om. På dronningkurset ute i solen så jeg knapt en eneste larve. Men nå i kjelleren på hytten og med lupe med lys gikk det lett som bare det. Larvet om cirka 4 knøttsmå larver. En avlegger med bare lukket yngel var gjort klar timen i forveien. Og allerede morgenen etter kunne vi se at de omlarvede larvene var blitt antatt. Så da var det bare til å lage klar enda en avlegger, dvs sette 3 yngeltavler opp i skattekassene på tre ulike bikuber (heltavler yngel passer helt fint i halvkasser... må bare ha to halvkasser så får de heller bygge litt voksskjegg nederst :) Om en ukes tid er disse tavlene forseglet og de kan settes i egen kasse med bier på (blander bier fra ulike bikuber - det ble ikke ikke slossing i forrige avlegger, sprayer litt vann med 10% melkesyre på biene for å utjevne luktforskjeller og de kommer dessuten i et helt nytt hjem så det går fint). Deretter er planen å ta ut en dronningcelle fra avleggeren og plassere den i den nye avleggeren. Og så satser vi på at dronningene klarer å parre seg skikkelig. Kommer nok til å ha en dronning som er til overs i en liten parrekassett i tilfelle en av de to dronningene skulle være uheldig med parringen... eller blir snappet opp av en fugl etc. Så nå er det 6 kuber på hytten snart satser vi på. Vurderer også bare å splitte kubene i to på vårparten og slå dem sammen igjen på høsten, siden det er mest lyng hos oss. Vil jo ha litt sommerhonning men det blir vanskelig dess flere produksjonskuber en har om sommeren. Vi får se etter hvert.


Varmt og fint vær i juni gir  godt med juni-honning for første gang. Fantastisk smak! Tydelig fart på biene når bringebærene begynte å blomstre, men de går nok en god del på tyttebærblomster i tillegg. God økning i alle kuber. Blir spennende å se om denne tykner etterhvert. Er, som juli-honningen, ekstremt flytende selv om vannprosenten bare er 17 prosent. Burde hatt klemmeflasker til denne flytende honningen. Juli-honningen fra i fjor er nå, nesten ett år etterpå, like god og flytende. Skyldes nok god innblanding av skogsbær-blomster.... eventuelt en teknikk biene har for å få den flytende (viktig for biene også at honningen ikke blir hard). Jeg ser de stadig nede i fjæra... henter de her salter, mineraler e.l. som utsetter krystalliseringen? Har ikke hørt om det før men biene er gode på det meste og det er mye vi ikke vet, men bare tror.


Fire kuber har også blitt til syv. En egenprodusert og to som trolig ville sverme ble delt opp. Mulig det bare var skiftceller, men man kan ikke ta sjansen på at det bare er skift på gang. Da må det deles opp og dronningen bør flyttes på ny plass slik at hun mister trekkbiene hun ellers kan sverme med (i tillegg får kuben hun går i og den opprinnelige kuben beholde 1 dronningcelle hver - hun kan ikke sverme uansett iom tilnærmet ingen trekkbier før sent i sesongen og kuben får også gjort dronningskifte om det var det som var meningen (i motsatt fall vil biene ødelegge dronningcellen). Så får vi heller slå sammen kuber tidlig vår eller ved innvintringen om det ble for mange oppdelinger (en kvitter seg da også med den dårligste dronningen).


Min planlagte driftsform for 2024 (Glendrange-metoden med yngeloverføring i tillegg)

Birøkt er finurlige greier om en vil. En må utnytte naturen og bienes biologi til å få best mulig honningutbytte. Det er høy kreativitet blant mange birøktere og det å bare drifte produksjonskuber er neppe den mest effektive driftsformen.


Oppsummert nedenfor er å bruke Glendrange-metoden (utjevne i begynnelsen av mai, oppsetting av yngel i midten av mai, dele kubene i slutten av mai og forene kubene i slutten av juli hvor den ene dronningen samtidig tas bort) og i tillegg gi avleggeren jevnlig tilskudd av tavler med forseglet yngel med tomme tavler i retur fra avleggeren (i alle fall gjennom juni, men gjerne også i juli). Dette gir mange fordeler i forhold til vanlig drift av produksjonskuber (er i praksis en form for todronnings-drift men med atsklte kuber og dronning-opphold i den ene kuben);


- best utbytte sommerhonning (avleggeren står for produksjonen og har bare trekkbier og får ferdig forede ungbier fra morkuben)

- best utbytte lynghonning (foreningen før lyngtrekket gjør den sterk og med få yngel å fore ettersom den ene dronningen er tatt bort)

- glem å tenke på dronningavl/elitedronninger og lignende da du uansett bruker svært unge dronninger hvert år (dronning fra fjoråret og årets nye dronning)

- glem å tenke på sverming og svermekontroll da morkuben blir så svekket at den ikke kan sverme (deles jo i to og tappes for forseglet yngel i stor grad, i tillegg til at dronningen er fra fjoråret)

- høsting av honning skjer dessuten bare fra halvparten av kubene under lyngtrekket (to kuber er slått sammen til en kube da)

- innvintring skjer bare på halvparten av kubene (iom foreningen av kubene før lyngtrekket)

- om avlegger slår feil og ikke får ny dronning har du uansett morkuben i behold som du kan drive videre på


Om ulemper er det å si at det krever avleggerkontroll, foring av morkuben og overføring av forseglede yngeltavler fra morkuben med tomme yngeltavler i retur samt forening av biene før lyngtrekket. Dette er ikke mye arbeid egentlig, men ganske artig arbeid hvor en lærer utrolig mye om bienes biologi, (herunder hvor matglade larvene egentlig er, hvordan biene agerer ved deling og sammenslåing, hvordan et bifolk blir etablert, betydningen av bifolkets styrke, hvor raskt styrken i bifolket tiltar, betydningen av sammensetningen av ulike oppgaver i bifolket osv). Vanlig drift av et bifolk gir ikke i samme grad slik innsikt og en plager stadig bifolket med åpne det for å se etter svermeceller (i alle fall oss nybegynnere).


Jeg tenker meg altså den gamle Glendrange-metoden som er utjevning av alle kubene i begynnelsen av mai (for å få alle kubene mest mulig likeverdige), oppsetting av minst halve yngelleiet over dronninggitteret i midten/slutten av mai (mest mulig åpen yngel), oppdeling av alle kubene 8 dager etterpå hvor trekkbiene blir avleggeren (eatbleres på den opprinnelig plassen i bigården med de oppsatte yngeltavlene som ved delingen kun vil ha forseglet yngel samt alle skattekassene med bier i). Avleggeren må også få åpen yngel til å lage dronning av  - gjerne omlarvet yngel på en cellelist om du vil. Cirka 1 uke før lyngtrekket blir mor- og avleggerkube slått sammen (hvor den beste dronningen beholdes). Dette gir nok klart mest honningutbytte, særlig når en har både sommer- og lyngtrekk. Da har trekkbiene ingen yngel å fore på under sommertrekket og både kuben med gamlemor og avleggeren med trekkbiene blir til 1 sterk kube med forholdsvis lite yngel å fore under lyngtrekket.


Inntil kuben med gamlemor på den nye plassen er sterk nok til å samle sin egen sommerhonning - typisk etter 14 dager - er det birøkteren som gir yngelen både sukkervann og protein. Så i stedet for at trekkbiene i avleggeren bruker den dyrbare honningen til yngel og i stedet for at trekkbiene samler pollen og nektar, er det birøkteren som forer yngelen med erstatning for begge deler (i morkuben). Om en svekker morkuben mye med overflytting av yngel må en fortløpende vurdere om den er sterk nok til å samle nok mat til yngelen. Om en vurderer at den kan gi overskudd av honning (på et tidspunkt) kan den bare fores med egen honning og pollen (dvs rester etter slikt i pressvoksen for oss som presser), ellers kan den gis sukkervann og kvikkpoll og ikke høstes fra (ren "yngelfabrikk" som også gir sukkertavler som kan brukes ved innvintringen).


Dersom en har bra trekk også i juli, altså mellom sommer- og lyngtrekket, bør en styrke avleggeren i juni ekstra ved å gi den tavler med forseglet yngel fra morkuben. Morkuben vil da fungere som en "yngelfabrikk" for avleggeren. Når ny dronning er i egglegging i avleggeren må en ta hensyn til at den nye dronningen her gis tilstrekkelig plass for egglegging. Vi har hos oss bra trekk i juli også (Geitrams, purpurlyng, klokkelyng, tyttebær- og bjørnebærblomster, trollhegg etc) og bør derfor i juni bruke kuben med gamlemor som en "yngelfabrikk" for avleggeren (viktig med innskrenket flyåpning under evt foring, samt at kuben er tilstrekkelig innskrenket). 


I juni og juli vil kubene som har skattekasser gis sommerhonning fra årets løpende vokspressing eller rester fra fjoråret. I august kan alle kuber gis lynghonning (særlig når været er dårlig, dette vil også opprettholde ynglingen og gi godt med sterke vinterbier).


Kuben med gamlemor må ved delingen plasseres på en ny plass i samme bigård slik at alle trekkbiene flyr til den nye kuben som plasseres på den opprinnelige plassen - plasser dem gjerne like ved hverandre da trekkbiene ikke vil reorientere seg når de flyr ut. Det blir da ikke nok trekkbier i gamlemor sin kube før etter 10-14 dager og derfor kommer ikke skattekassen på her før dette (blir uansett lite sommerhonning fra denne kuben i motsetning til avleggeren som har godt med trekkbier og ingen yngel å fore på). Denne metoden har jeg ufrivillg/tilfeldig prøvd noen ganger og honningen fosser inn i avleggeren fordi den bare har trekkbier og forseglet yngel. Begge kubene kunne gitt bra med lynghonning. Men Glendrange-metoden forutsetter som nevnt at du slår sammen kubene like før lyngtrekket. Dette gir enda mer lynghonning fordi en nå har en veldig sterk kube som bare har 1 dronning som legger egg i stedet for to kuber med 1 dronning hver. Blir færre egg da og derfor også færre matglade larver, som uansett ikke vil bli bier som kan bidra under lyngtrekket (vinterbier produseres det uansett godt med under lyngtrekket - evt foring om lyngtrekket uteblir). Så deler du opp igjen neste vår, og slik kan du drifte hvert år. Det er bedre at birøkteren forer yngelen enn biene, og viktig at kubene er sterk, har unge dronninger og har lite yngel å fore under lyngtrekket.


Glendrange-metoden er en god metode her på kysten hvor det er noe sommertrekk, også i juli, og godt lyngtrekk. Selv om en bare har sommertrekk vil jeg tro metoden over er mer effektiv enn bare 1 produksjonskube (men da slår man sammen for overvintring og ikke for lyngtrekk). Yngeloverføring vil jeg tro gir bedre effekt av metoden. I tillegg forenkler dette foreningen før lyngtrekket fordi morkuben da er ganske svak og gjør det praktiske arbeidet med foreningen enklere.


Oppdatering 2022: Tredje året med bier. Alle fire kubene, hvor alle var "avleggere" da de to produksjonskubene vi startet opp med i 2019 ble delt i 2021, overlevde vinteren. I begynnelsen av mars, etter vårutflukten naturlig nok, ble to kuber flyttet ca 20 meter. De fikk inngangen sin kraftig dekket med greiner for at de skulle reorientere seg ved første utflyvning. Det virket tydeligvis da det ikke kunne observeres mer enn noen få bier på gamleplassen. Samtidig fikk alle kubene byttet til rene bunnbrett. Var lurt å gjøre dette når det kun var et par plussgrader. Kun et håndfull bier befant seg på bunnbrettene ved skiftet. Alle kubene fikk også Fondabee gjennom bitømmeråpningen. Kubene var riktignok tunge men de har nok uansett behov for ekstra for frem til seljetrekket som typisk begynner i midten av april (utover i mars er det ikke nektar i naturen og biene forbruker mye mer for pga pollen- og vanninnsamling når dagtemperaturene stiger og solen i tillegg varmer godt.) Det som eventuelt ikke er forbrukt før skattekassene evt settes på til seljetrekket, tas bort da. I tillegg er det satt opp en lukket vanndispenser ca 15 meter fra kubene (utenfor trekkruten deres) hvor vannet varmes opp av morgen- og formiddagssol (bruker diskodispenser beregnet på høner med lecakuler i vannskålen - fungerte veldig fint i 2021 også men nå står den nærmere alle kubene - viktig med varmt vann nær kubene nå som ynglingen tar seg opp og det ikke er nektar og gjerne begrenset med vann eller i alle fall lunkent vann i naturen).


Er nå kommet i andre halvdel av mai. Alle fire bikubene utvikler seg bra. En av dem er litt tregere enn de andre, og får derfor fòr og skattekasser litt senere enn de andre. To halvkasser er nettopp kommet på. Ikke for å få plass til honning, det er det lite av nå for tiden (biene bruker det selv til yngelen, men for å få god plass til bifolkene som vokser i styrke fremover nå. Ellers vil det bli svermetrang. Dronetavler kom på plass 7. mai men dronningen hadde begynt så smått før det. Tar tavlene bort etter ca 24 dager. Men har enda ikke sett en varroa i kubene så gjerne unødvendig. Men de får også melkesyre og apibioxal-behandling så det er nok derfor det er lite/ingen midd i kubene. Den ene kuben har fått 1 stk skiftcelle. Bare en liten åpning men jeg kunne ikke se noe dronninggele. Mulig det bare er verdens største "cellekopp" så er litt spent på om det blir dronning av denne. Midt i kuben og midt på tavlen stod den, helt alene i kuben, så ganske sikkert ikke noe svermecelle. Alle kubene har også fått trekke ned honningrester og biebrød/pollen fra fjorårets pressing. Det er en stor fordel med pressing at en bygger opp et honning- og pollenlager til fòring neste sesong. Har også fått honningtavler fra i fjor som jeg tok vare på (ikke lurt å selge all honningen selv om en kan). Har enda en god del honningrester og -tavler igjen å fòre dem med utover i sesongen når det er dårlig trekk. Mulig vi deler opp to av kubene slik at vi får seks kuber totalt. Vil nok omlarve i begynnelsen av juni i så fall. Noe mer enn 6-8 bikuber på holmen er neppe aktuelt. Mye å bære på og har i tillegg båttransport. Og birøkt krever virkelig mye lagringsplass. Men 6-8 produksjonskuber kan virkelig gi mye honning om lyngtrekket slår skikkelig til. Flere hundre kilo er slett ikke utelukket. Blir lang i armene, men lager i så fall til et transportsystem. I teorien kan jeg ha tau og trinse mellom bigården og båtplassen men og sende skattekassene rett i båten. Men tviler på om jeg kjøper et så langt tau...


Er nå kommet til midten av juni. Bistyrken har vokst veldig bra i alle 4 kubene. Allerede 4 skattekasser (halvkasser) på. Dessverre kun av hensyn til bistyrken, ikke pga honningen selv om det kommer litt inn. Ingen svermetendenser overhodet (kanskje ikke så rart med det stusselige været... sitter i hytten og i dag den 18. juni kommer det kraftige vindråser med styrtregn, 10 grader ... føles mest som mars/april og synes ikke noe synd på dem i Europa som har hetebølge nå). Dette blir gode produksjonskuber i år. Har hatt 1 omgang med dronetavlebygg. Finner ingen varroamidd etter å ha undersøkt hundrevis av larver. Velger derfor å droppe en ny runde med dronebygg.


Bringebærene blomstrer også veldig godt nå i midten av juni og biene er ivrige på disse. Slik var det ikke i fjor, ikke i nærheten. Men de kommer jo seg vanskelig på trekk pga værforholdene. Men når de først kommer seg ut trekkes det veldig bra med honning inn. Alt regnet lover uansett bra for juli-september om været da skulle slå til. I en solfylt juli er det særlig trekk på geitrams og purpurlyng og kanskje noe trollhegg, hvitkløver, klokkelyng og blåknapp. I august begynner blomstring på røsslyng den første eller andre uken i august (de siste to årene har dette vært 7. og 5. august, altså 2-3 uker senere enn for den flate solfylte havkysten lenger vest) og varer til 10.-15. september. I denne perioden er det normalt også godt med klokkelyng og purpurlyng, bra med geitrams og noe blåknapp. Dette, sammen med et supert jords- og bergsmonn til røsslyngen, gir en ekstra fin smak på lynghonningen. Honningen fra august-september selges som "lynghonning" da den klart største andelen består av nektar fra røsslyng. Dette er veldig lett å merke ettersom vekten på bikubene skyter markant opp nøyaktig samme dagen som røsslyngblomstringen begynner for alvor, og slik fortsetter det om bare biene kommer seg ut på trekk.


Om trekket i juli-september slår til i år skal det nok bli veldig bra med honning. Stor optimist som jeg er satser jeg på 50 kg per kube, minst! I fjor ble det 132 kg på 4 "avleggere" (to produksjonskuber som ble delt) og 1 eggleggende dronning gjennom halvannen viktig måned i oppbygningsfasen mai/juni. Nå er det 4 produksjonskuber som har hatt hver sin eggleggende dronning allerede fra vinteren. Men det er bare 18. juni i dag så mye kan skje enda. Vil anta det blir minst 1 deling i juni/juli men "bie-hæren" i år vil uansett være betydelig sterkere. Bare perfekte værforhold som gjenstår nå :) Og akkurat når jeg hadde avsluttet denne setningen så kom det et ekstremt styrtregn ute som trolig tar livet av mange tusen av biene mine . Selv ikke en katt hadde overlevd det jeg så nettopp. Jeg var ute for 5 minutter siden og da det var et lite opphold med sol. Bare velstand. Biene var å se i alle bringebærbusker, veldig ivrig da de nok følte på seg en værendring snart. Men nå kom altså styrtregnet helt kollossalt og endret alt. Temperaturen falt samtidig fra hele 12 grader til 8-9 grader. Styrtregnet både vasket og dunket bort nektaren fra bringebærblomstene og alt omkring. Kommer ny nektar løpende heldigvis. Og nå er solen her igjen. Slik er det å drive birøkt. Har det akkurat som bøndene, smiler når været er som det skal og bekymrer oss hele tiden litt ellers. Det må være tøft for dem som har landbruk eller birøkt som hovedinntektkilde. Men sikkert utrolig givende når været virkelig slår til.


En sjekk i bigården 25. juni og vekten på skattekassene har økt godt... nå må biene få tid til å tørke ned nektaren til honning før den eventuelt kan høstes. I utgangspunktet tenker jeg å høste like før røsslyngen setter inn, altså i begynnelsen av august. Lynghonningen vil gjerne høstes løpende.


Det er nå i slutten av juli som stort sett har vært kald, vindfull og våt. Men biene har vært effektive innimellom, spesielt i de to-tre timene midt på dagen hvor sollyset har vært sterkest (riktignok gjennom skyene). Er ikke så veldig pysete disse villtassene men været har hindret mye blomstring og nektarproduksjon. Er spent på hvor mye sommerhonning det blir. Lyngen er såvidt på vei til å blomstre (mye fin lyng ser ut til å komme i år men nå trengs det godt med sol... frykter at august kan bli like ille som juli men blir spennende å se). Tenker å høste sommerhonningen om noen dager. Honningen lagres seg best inne i bikubene så jeg venter så lenge som mulig, men viktig å høste den før lyngtrekket setter inn for alvor. Har ellers i ca fire uker, fram til midten av juli, talt hvor store mendger forseglet yngel det er i de fire bikubene. Ut fra mengende forseglet yngel over denne 4-ukers perioden har to av kubene produserer maks hele tiden, dvs ca 2.000 egg for dagen mens de to andre har produsert ca 1.200. Det er avleggerne fra i fjor som kjører på max egglegging, noe som er typisk for unge dronninger. Satser på at de to minst produktive kubene selv skifter dronningene sine under lyngtrekket så blir også disse gode produksjonskuber til neste år. 


Oppdatering 2021: Andre året med bier, men det første året med den vanskelige vårutviklingen. Gjennomfører også Kompetansekurs om bier for å bli sertifisert birøkter samt dronningavl-kurs denne våren.  Travelt .....  


Begge kubene overlevde den kalde vinteren, men den ene var nesten tom for vinterforet da vi undersøkte i mars. Ynglingen har gjennom våren vært sterkere enn ønsket, særlig fordi mai ble kjølig og derfor uten trekk, men hadde ikke honning-/sukkertavler på lager og biene har derfor blitt mer eller mindre drivforet med sukkerdeig og lignende. Det beste ville nok vært om de hadde fulgt utviklingen i naturen (men som ferskinger har en lite ressurser og må bruke det som er tilgjengelig og da ble det dessverre en form for drivforing for å sikre at de overlevde). Kraftig seljetrekk i midten av april gav mye honning men hadde ikke skattekassene på. Mye yngling medførte likevel at de brukte opp denne honningen.


Tidlig på med skattekasser, ca 25. april (dessverre for sent ifht det kraftige seljetrekket vi hadde like før...), men brukte stor dekkplate på dronninggitteret for at de kunne holde varmen på yngelleiet (bivei på alle sider). Bruker metoden Tilpasset yngelrom (gir dronningen minimal plass til egglegging - ikke mer enn hun omtrent behøver - slik at honning og nektar må plasseres i skattekassene). Derfor viktig med skattekasse på tidlig samtidig som yngelen kan holdes varm.


Den ene kuben fikk i slutten av mai problemer med dronningen - kanskje jeg skadet den ved stell den 22. mai.... ikke at jeg merket noe men like etter jeg satt tavlen med dronningen på plass igjen tenkte jeg at jeg burde ha bedre kontroll hvor på tavlen dronningen satt for ikke å klemme henne mellom to tavler - og den 29. mai var det bygget en nydelig dronningcelle på bærelisten og en påbegynt på siden. Var på grunn av cellenes plassering på tavlen usikker på om det var stille dronningskifte eller sverming på gang så vi delte kuben i to ++ (var nok skiftcelle da det etter hvert dukket opp en stor klase med pukkel-/droneyngel).


Den 6. juni virker det som avleggeren er kommet i gang med ny dronning og morkuben har også trolig jomfrudronning i kuben (håper på fint vær neste uke for parring). Gir med jevne mellomrom avleggeren og morkuben yngeltavler fra det som opprinnelig var kube nr. 2 - for å styrke disse gradvis (får bier med ulik alder og funksjoner slik at de er tidlig med på trekket fremover), for å lese utviklingen - om det er nye dronninger på gang eller ikke og for å unngå eggleggende arbeider (vanlige bier som "tror" de er dronning men bare legger ubefruktede egg). Så den andre kuben fra i fjor har altså en dronning som nå må forsyne tre kuber - må stå hardt på.... hmm.... kanskje jeg kan fortsette slik om det ikke blir dronninger i de to andre kubene, slå dem sammen til vinteren og dele dem opp igjen til våren.... (neida, men er en fin midlertidig nødløsning selv om det virker som om dronningen nå har tatt en eggleggingspause - er vel helst ikke kin på å legge egg i nye/lyse lyse tavler på denne tiden....)..


Det er trukket inn godt med honning den siste uken i juni, trolig mye fra tyttebærblomstringen og den brede juniblomstringen. Når det først er godt trekk da går det utrolig fort unna, flere kilo honning for dagen per kube. Og nå kommer også villbringebærblomstene som gir rikelig med nektar dagen lang. Men mye av honningen skal vel brukes opp av biene, som med seljehonningen (men med mindre yngling og godt sommervær så vil nok overskuddet heller øke godt).


Biene er ofte vanskelige å forstå seg på. Mange eksempler på det. Så nettopp en bie som siktet på utkanten av et spindelvev. Hang seg opp ned med bena i spindelvevet og vasket seg i "ansiktet" med forbena... Verre er det at vi har latt villbringebærene vokse fritt selv om det sjenerer oss litt. Men biene bryr seg ikke om dem. Jorden er nok for skrinn på holmen vår til at de ofrer tid på disse. Derimot godter de seg nok i bringebærblomster fra mer næringsrike hager omkring.


Avleggerne som ble laget i mai er begge kommet godt i gang og trekker inn mye sommerhonning. Men det store sjokket kom 11. juli. Kuben med dronningen som har forsynt alle tre kubene med egg i lang tid har funnet på noe ugreit. Dvs det har dukket opp dronningceller såpass sent på året. Dette var siste inspeksjon for svermetendenser, og jaggu var de nå i svermemodus. Dvs var imidlertid igjen vanskelig å si om det kun var stille dronningskifte eller sverming på gang. Kjennetegn for både sverming og dronningskifte gjør det ikke enkelt for ferske birøktere... Gav dronningen nye yngeltavler i begynnelsen av juni. Tror disse var for lyse/ferske og at hun derfor har ansett at det er liten plass for egglegging. Og da kommer svermetendensene fort. Tar ingen sjanser på sverming så det ble nok en gang deling. Valgte en ny delingsvariant, for å få prøvd litt forskjellig, og håper på knallfint vær de neste to månedene for å få et bifolk som er sterkt nok til innvintring.


Klekkingen av ny dronning i morkuben gikk i det minste fint og det ble flott vær for parring den påfølgende uken. Krysser fingrene for at det har vært nok droner i nærheten og at den nye dronningen er i egglegging 1. august. Kommer nok til å drivfore denne og varmeisolere godt også etter lynghonningen er høstet, og la den beholde ekstra honning og pollen for at de små håpefulle skal bli sterke bier. Men om temperaturen faller under 8 grader over tid stanser nok eggleggingen opp uansett, og det må ikke bli for kaldt til innvintringen da det vil være risiko for at de ikke trekker ned vinterforet (men her vestpå pleier det å komme en varm periode hist og pist så det blir nok mulighet for vinterforing uansett). Når det gjelder avleggeren med gamledronningen som ble satt på ny plass i bigården, er jeg mer usikker. Synes gamlemor legger veldig lite egg, finner i alle fall lite åpen yngel lenge etter delingen. Ser heldigvis ikke pukkelyngel så har litt tro på at hun fungerer... hun er jo bare knapt 1 år gammel og beveger seg fint, Men tenker også å behandle denne med mye varme og drivforing på høsten. Kan risikere å miste begge disse kubene om det ikke blir nok ungbier i august og september. Hjelper ikke å slå dem sammen når det er gamlehjem i begge to.


Høstet sommerhonningen helt sist juli pga stadig godt vær og godt trekk. Og røsslyngen er sen i vårt område, 1-2 uker senere enn de fleste andre steder på Sotra (vi går turer på ulike steder på Sotra og ser altså dette ved selvsyn). Det ble 42 kg sommerhonning på disse to kubene som både mistet den ene dronningen tidlig i mai og som begge ble delt. Og de har overlevd kun på honning som de har trukket inn (ingen foring med honning fra i fjor i trekkpauser). I fjor dro disse to kubene inne 65 kg lynghonning som avleggere etablert i midten av juni. Må sies å være utrolig bra begge disse to trekkene (har dog vært veldig heldig med værforholdene, helt avgjørende). Har nå foran lyngtrekket to kuber som fungerer godt og som vil trekke godt om været slår til. De to andre kubene, den som ble delt sist, er jeg mer usikker på. Det blir lite bier i disse til lyngtrekket ser det ut som, den store mengden bier kommer nok først til innvintringen (håper jeg i alle fall).


Inspeksjon av avleggeren med gamlemor utover i august viser at hun er i fint driv. Denne kuben vil bli sterk nok til innvintring. Når det gjelder kuben med den nye dronningen har jeg ikke villet åpne denne før 4. september. Dette for ikke forstyrre egglegging, nå behøver denne kuben alle bier den kan få om den skal overvintre selvstendig. Den 4. september var det imidlertid både åpen og lukket yngel. Den er likevel kommet sent i gang så her må jeg drivfore/stimulere så lenge det lar seg gjøre utover høsten. Vintrer dem inn på litt god plass så de kan få mange ungbier samtidig som de får plass til vinterforet. Alle kubene tar ned vinterforet fint, og det er et ganske sikkert tegn på at de har fungerende dronninger. Når Varrao-behandlingen skal finne sted i desember tenker jeg å skrenke inn igjen slik at det er klart for de kalde januar-mars.  Men viktig å få gitt siste dose før det blir for kaldt for biene til å trekke ned foret. Vellykket birøkt betyr at en må gamble en del og ha flaks med værforholdene, men en må ikke gamble for mye heller.


Oppsummert ble 2021: ingen vintertap, ingen sverming, to produksjonskuber ble til fire avleggere (to ganske svake) som kan bli fire produksjonskuber i 2022, 1 renparret dronning tapt og står igjen med 1 renparret og 3 friparrede førstegenerasjon, god innvintring trolig med yngling gjennom hele september og første halvdel av oktober, 42 kg sommerhonning og, tross veldig tørt, 90 kg lynghonning. Sommerhonningen holder seg utrolig godt flytende. Kanskje ikke så veldig overraskende med tanke på bra med purpurlyng og mye klokkelyng og geitrams, men likevel veldig positivt når en velger å selge honningen rå og urørt. Men om sommeren blir annerledes klimamessig må det påregnes annerledes trekk og det kan bety mer glukose i honningen. Neste år håper jeg på varm halvdel av april og hele mai og vil nok da igjen få flytende honning fra enorme mengder blomster fra blåbær, tyttebær, blokkebær, krekling etc (bærlyngen). Og skattekasser på et rent seljetrekk hadde vært artig å oppleve. Ren seljehonning synes jeg høres eksklusivt ut :)