Nypresset honning er klart den beste honningen. Om du spiser tavlehonning presser du selv voksen for honning mellom tennene. Du skaper altså din egen nypressede honning. Dette gir superfersk honning, fordi de tusenvis små tavlecellene per kilo honning, er perfekt for å beholde honningen mest mulig fersk.  

100 % ferskt naturprodukt med masse fermentert pollen og ren nybygd voks!

Tavlehonning er det mest naturlige og mest sammensatte produktet fra bier. For tavlehonningen som vi selger har biene bygget all voksen på egen hånd (kun voks/honning smurt langs kantene på innersiden av tavlene gir biene byggeanvisning, gjerne med to- eller tredelt tavle). 

Voks har en komplisert sammensetning med ca. 300 ulike virkestoffer. I de tynne vokscellene har biene via honningmagen og kjertler/spytt plassert nektar, pollen, enzymer, melkesyrebakterier (minst 13 ulike), planteoljer og trolig litt bigift. Når dette er på plass i cellene bruker biene vingene til å tørke nektaren slik at den blir honning. Tavlene er ikke undergitt noen form for behandling og honningen er derfor i en helt naturlig tilstand. Melkesyrebakteriene fra biene er heller ikke ødelagt av noen form for fysisk behandling. Pollenet er også i stor grad fermentert som følge av bienes bearbeiding og opptas derfor lettere av menneskekroppen enn rent/tørket pollen.

Energikrevende produksjon

For å produsere naturlig tavlehonning må det plasseres nærmest tomme trerammer i bikuben som biene selv kan bruke til å bygge vokskakene i. Dette arbeidet bruker biene både tid, honning og energi på. 

Selv om biene bruker mye energi på å bygge voksen, bygger de veldig tynt og dette er også en naturlig oppgave. Mange av biene som bygger voksen er enda ikke klar til å fungere som trekkbier, og de vil unngå kjedelig arbeidsløshet (husk at bier er i slekt med maurene - dette er arbeidsjern). I tillegg antas det at biene ved å svette voks vil få bedre helse, altså et sunnere bifolk!

Alt kan spises!

Alt på tavlehonningen kan spises, også voksen (og rent pollen i cellekopper i ulike farger/fra ulike blomster om du ikke er allergisk, men vi leverer tavler stort sett uten "pollenceller" med mindre du ber om det). Mange presser med gaffel, og bruker voksen som en "tyggis" (som etterhvert kastes).  

Sen krystallisering/tykning

Tavlehonning krystalliserer gjerne sakte, i alle fall de vi selger. Dette er også målet til biene, og er årsaken til at biene lagrer honningen i de i bikuben titusenvis små cellene. Dette bevarer også effektivt smak og virkestoffer, særlig om forseglingen er god (for tavler med dårlig forsegling oppnås samme effekt ved å bruke tett plast rundt tavlene). 

Oppbevaring: mørkt, tett og varmt 

For å beholde smak/aroma, konsistens og utseende plasserer vi tavlehonningen mørkt, varmt (romtemperatur) og med lufttett plastdekke (praktisk med plastfolie).  Nesten som i bikuben,. Gjør som biene, så holder honningen seg best!

Det nest mest naturlige honningproduktet - rå, fersk og ubehandlet!

Urørt kaldpresset honning er etter tavlehonning det mest naturlige og ubehandlede produktet fra biene. Mer rå og fersk honning er ikke mulig å få til på glass.. Slik ble det gjort i gamle dager, i utlandet kjent tilbake til oldtiden. I moderne tid kom slyngemetoden, som de fleste birøktere benytter seg av. 

Vi synes pressing av honning er en stor del av sjarmen med å ha bier. På presserommet er det vanlig romtemperatur og maksimalt 27 grader celsius. Altså til og med kjøligere enn i bikubene. Ingen næringsstoffer eller aroma blir da påvirket. Det er ingen honningdråper som får kontakt med luft eller slås inn på en metallvegg som ved slynging. Det skjer heller ingen filtrering, kun sakte siling for fjerning av voksrester. Honningen blir heller ikke utsatt for røring, og honningen presses ikke direkte da den bare renner lett i tykke lag ut fra vokscellene. Det er kun voksen som utsettes for selve presset (derfor heter pressen "vokspresser" og prosessen heter "vokspressing"). Presset honning er bare en forenklet produktbeskrivelse.

Presset honning er svært pollenrikt!

Analyser viser at det er minst 10-15 ganger mer pollen i presset honning som i slynget. Pollenet sitter så godt fast i vokscellene at slyngen ikke klarer å kaste det ut.  

Mange vil mene at slike store pollenmengder ikke bare gir en sunnere honning, men også pollen som er sunnere enn pollen i ren form. Dette fordi biene har bearbeidet pollenet ved å tilsette det  enzymer og melkesyrebakterier som kommer fra fra honningmagen, litt bigift trolig og pollenet gjæres/fermenteres i denne blandingen (som youghurt o.l.). Slik fermentering er nødvendig for at mange av pollenets næringsstoffer skal tas opp av kroppen. Biene selv har iflg forskning minst 13 ulike melkesyrebakterier som de tilfører honningen og pollenet. Disse melkesyrebakteriene blir regnet for en form for antibiotika ("levende antibiotika"). Det hevdes at slynging og røring medfører tap av disse, se honning.no "Spørsmål og svar". Det samme tapet av melkesyrebakterier gjelder neppe for den skånsomme vokspressen og urørt (altså tapping av råhonning rett på glass). Dette er det neppe forsket på men det sier vel til en viss grad seg selv at slik skånsom behandling ikke medfører nevneverdig tap av melkesyrebakterier.

Presset honning gir mer naturlig aroma

Aromaen er mer naturlig og kraftigere enn for slynget honning på grunn av;

1. den store mengden pollen,

2. at honningen har betydelig mindre kontakt med luft enn om den ble slynget - presset honning unngår "luftens ilt" da den kommer sakte rennende og ikke som hastige små dråper i luften,

3. de mest flyktige duft- og smaksstoffene, og trolig også virkestoffer som melkesyrebakterier, forsvinner ikke ved den rolige pressing.

Urørt - for mer naturlig smak og bevaring av virkestoffer

Rørt honning er den kremete/finkrystalliserte honningen som en finner i butikkhyllene (smørehonning). Røring gjøres særlig for å unngå at honningen blir hardere, og mange liker/er vant til denne smørkonsistensen på honningen - det er jo også norsk tradisjon å røre honningen. Ferdigkrystallisering er også praktisk for butikker som selger store kvanta med lagerbeholdning. 

Ved røringen utsettes imidlertid honningen for både luft og mekanisk påvirkning. Røring skjer oftest to ganger for dagen ved bruk av drillmontert rørestav i ca. 10 minutter, i alt fra noen dager til flere uker. Denne gjentatte behandlingen medfører at honningen taper smak, duft og virkestoffer. Dette er enkelt å dokumentere; du kjenner jo god og kraftig honningduft i luften når den røres - det som dufter har utvilsomt forsvunnet ut fra honningen da det nå er i luften  (trolig særlig flavonoider og eteriske oljer). Røring med podehonning - en andel ferdig kremet/krystallisert honning tilsatt honningen - krever betydelig mindre røring, men det oppstår kvalitetstap pga kraftigere påvirkning. 

Ettersom vi ikke rører honningen, nettopp for å tilby den så naturlig som mulig, er ulempen at den da kan tykne eller korne. Vår honning har imidlertid vist seg å være ikke veldig utsatt for krystallisering, trolig pga mye fruktose i blomstene som finnes nær bigården vår. Typisk for honning hvor nektaren er hentet i vestlandsk kystflora. Merk imidlertid at dette varierer veldig. Selv om vi bare har høstet med et par ukers mellomrom kan disse partiene ha forskjellig trekk i blomsterfloraen. Dersom du er særlig opptatt av konsistensen bør du for sikkerhets skyld ikke kjøpe honning for mer enn 1-2 måneders forbruk (og oppbevare honningen i romtemperatur). Slik naturlig krystallisering påvirker uansett ikke kvalitet/virkestoffer da det ikke skjer fysisk påvirkning eller kontakt med luft. Derimot skjer det bare en naturlig prosess i selve honningen hvor glukosen binder seg. Honningen er altså kvalitetsmessig like naturlig som før, bare fastere i formen (typisk kornet, noen ganger småkornet og da mer som en tyknet honning og andre ganger grovkornet).  

Vi har i sesong normalt både Sommer- og Lynghonning til salgs. Sommerhonningen høster vi gjerne både 1. juli (Juni-honning) og 1. august (Juli-honning) mens Lynghonningen blir høstes ut i september, gjerne et par ganger tidligere i august også. Sommerhonningen vår kan holde seg flytende  lenge (særlig om trekket har vært fra "fruktose"-blomster som purpurlyng, klokkelyng, tyttebærblomster og geitrams), men den kan også krystallisere etter et par måneder. Dette er uten betydning for kvaliteten og smaken, men det er jo forståelig at konsistens også er en faktor. Erfaring fra 2020-22 er at Lynghonningen varierer ifht krystallisering, tykner gjerne litt gradvis (det varierer hvilket tilleggsinnhold den har av purpurlyng, klokkelyng og geitrams, som alle utsetter krystallisering godt (hoveddelen er likevel røsslyng, det merkes på at trekket blir usedvanlig bra når denne blomstrer i store mengder i begynnelsen av august samtidig som honningen blir tixotropisk, dvs er fast men blir flytende når den kommer i bevegelse). Uansett viktig for å utsette krystallisering at honningen står i romtemperatur.  

I 2024 hadde vi også Vår-honning for første gang pga det varme mai-været. Fin honning,trolig mest bestående av nektar fra Skogsbær-blomster. Som de fleste andre på Vestlandet planlegger vi imidlertid ikke for dette da været sjelden slår til i mai. Vi har altså sjelden sterke bifolk i mai, men først i juni. På den annen side må vi kanskje tenke nytt her, og gjerne ha sterke bifolk fra midten av mai. Om været slår til vil det være svært mye Skogsbær-blomstring i vårt område da, og om det ikke slår til må bifolkene uansett være sterke til det viktige Juni-trekket. Å bomme med to uker på trekket betyr en del både ifht merarbeid og bienes trekkstyrke, men likevel ikke mer enn det er verdt å ta sjansen.